Akershus universitetssykehus - Nordbyhagen

LilleMona F. (. F.

Jeg opplevde en meget hyggelig dame på sentralbordet på Ahus. Marit. Tenk om alle kunne vært like hyggelig som hun er, ville det ha vært færre konflikter ute i verden. Det er sånn at vi som er syke mennesker trenger ett medmenneske som beholder roen. Spesielt for oss som har problemer med å få pusten min til å strekke til.
Sånn ser denne tilbakemeldingen min ut

espen R.

De ansatte på urologisk i 4 etasje er alle noen vakre mennesker som har stort engasjement for de som er innlagt. Alle gjør ditt beste for at du som pasient får den beste behandlingen. Det er meget høy kompetanse i alle ledd. Du som pasient føler deg trygg og i varetatt. Selv om sykehuset har som generell politikk å sende ut pasienter så fort de er ferdig opererte, med de konsekvenser det ofte kan påføre.’ Og mange må raskt tilbake, noe som kan skape mye stress og skade for pasienter.

"Vedlikeholdet av inventaret på sykehuset kunne med fordel vært bedre – slitte stoler, løse gjenstander og falmede vegger gir ikke akkurat følelsen av trygghet og omsorg. Når man først er innlagt, og kanskje tilbringer mange timer utenfor sengen, betyr omgivelsene mye.
Et fellesrom med litt farger, gode stoler, planter og kanskje noen bøker eller musikk kunne gjort underverker på hele sykehuset. Det handler ikke om luksus, men om å skape et miljø som gir ro, verdighet og en følelse av normalitet i en ellers krevende situasjon."

---

Stine S.

For noen år siden var moren min inne på legevakten pga. smerter i benet som var hovent. Hun sa også at hun hadde voldsomme magesmerter da hun lå på akutten. Legen på akutten sa at hun først og fremst var inne for smerter i benet, så brydde seg derfor ikke om magesmertene hun hadde. Endte med at jeg kom hjem til henne under 1 døgn senere og møtte mamma’n min ligge som et lik i senga uten å kunne røre seg. Hun ble hentet med ambulanse og akutt kjørt til A-hus, igjen. Tarmen var sprukket og avføring var sivet ut. Endte med nyresvikt, blodforgiftning og lagt i koma. Det endte igjen med utlagt tarm og andre fysiske og psykiske plager i ettertid. Lang historie kort, jeg sendte saken til Pasienklagenemda. A-hus hadde gjort en voldsom grådig feil var resultatet derfra. Mamma'n min døde på samme sykehus (annen avdeling) etter mye ut og inn av dette sykehuset. Oppfølgingen jeg fikk som pårørende på den avdelingen hun lå på, og til det de kaller "lindrende behandling", var helt forferdelig! Jeg satt alene og hørte på dødsralling uten å vite hva som skjedde. Jeg satt å så på en mamma som hadde smerter og slet med pusten uten å vite hva jeg skulle gjøre. Måtte rope i gangen om hjelp for det nyttet ikke å dra i den røde tråden. Jeg skulle skrevet så utrolig mye mer detaljer om denne historien, eller om de andre nære familiemedlemmer som har ligget på dette sykehuset, men nok wall of text fra meg. Tips: Husk å skrive dagbok med tid og sted dersom du er pasient eller pårørende, om alt som blir sagt, gjort og gitt av medisiner.

G5upporter

Jeg har opplevd Ahus kun fra den siden som omhandler kreft, fødsel og behandling. Jeg vil virkelig skryte av staben. Vi har vært inn og ut av sykehuset siden mars og samtlige ansatte i 3.etg på Avansert hjemmesykehus avdelingen er super hyggelige, dere gjør hverdagen vår mye bedre for hver dag som går. Vi får første prioritet når vi ringer inn og dere er alltid hyggelige når vi besøker dere. Det er også noen av de ansatte der som man har blitt virkelig glad i fordi dere er veldig åpne og tar dere selv lite høytidelige, hatt lengre samtaler med flere av dere om ting som ikke handler om kreft som gjør avdelingen og de som jobber helt supre mennesker. Det er når man trenger helsevesenet som best at man skjønner hvorfor vi betaler så mye skatt, for nå får vi virkelig valuta for de pengene som legges igjen 😛

Anine S.

Min far har ventet et år på å få en operasjon, og når han endelig skulle få puste igjen så får han feil informasjon av en sykepleier og nå er det mer ødlagt og hovent.. Det er så dårlig kommunikasjon her.. håper dem gjør noe for å bedre dette. For dette er nok ikke første gang. Skuffelser etter skuffelser.

Roger V. T.

Min kone skadet kneet og klarte så vidt å gå, da vi var i området dro vi innom legevakten i Lillestrøm som sendte oss direkte til ortopedisk akutt poliklinikk på Ahus. Det første vi blir møtt med er "dere tilhører ikke dette sykehuset, dere skal til kongsvinger". Etter litt frem og tilbake så tok de allikevel henne inn for en sjekk. Skaden var etter legevakten sin mening noe de måtte ha bilde av, sykehuset Ahus mente at det ikke var noe skade selv om kneet var hovnet til det dobbelte og hun klarte så vidt å gå. Selv om legen mente det ikke var noen skade så fikk vi allikevel med oss et par krykker, så noe måtte det ha vært eller? Videre ble vi bedt om å kontakte fastlegen for MR time...god bedring og takk for idag. Ingen smertestillende, ingen diagnose og null peiling fra så kalte "fagfolk".

At flere i Norge skryter av velferdstilbudet kan jeg ikke forstå, for paracet er ikke et velferdstilbud.
Legene i Norge bruker massevis av tid på studier for hva? For å bli ubrukelige? En generell sans for helse hadde jo kanskje vært en faktor å vurdere dersom man velger et slikt studie.
Helse sektoren i Norge er og blir ubrukelig og det er ikke bare takket være ledelsen i Norge.

Suddersan T.

Hvis du virkelig trenger hjelp, kom deg på Ullevål eller betal Aleris. Ingenting som heter akutt her. Kom hit 08:00 - og fikk ikke møte legen for utredning før 02:00. Vi ville gå hjem og bestille time hos fastlegen, men de insisterte på at vi skulle vente på utredning. Når vi først fikk møte legen, klarte ikke han å ta en beslutning selv på om min far trengte antibiotika.. 05:04… venter fortsatt på finne ut av dette. Bare tre timer igjen, så kan vi kjøre bort til fastlegen..

Troy K.

Jeg ville seriøst ikke latt hunden min føde her engang. Jeg kan med hånda på hjertet si at det virker som jordmødrene her er ansatt for å gjøre alt annet enn å faktisk hjelpe folk. Stemningen minner mer om et gammelt NAV-kontor enn et sted hvor nytt liv skal komme til verden. Dette er ikke et fødested – det er et skrekkeksempel.